LIFs første lov – klikk på bildet for større format
Liland IF ble stiftet 25. mai 1924 av idrettsinteresserte gutter i alderen 10 – 18 år. Formålet var å drive idrett blant barn og ungdom. Årskontingenten var kr 1,- pr år. Den første formannen het Fritjof Pedersen, de øvrige styremedlemmene var Paul Agersborg, Johan Johnsen Harr og Bjarne Melbøe
At idrettsforeninga hadde pågangsmot viser lagets møtereferater. Allerede en halv måned etter dannelsen ble det besluttet å kjøpe en fotball og planere ei lita slette i Stengselsdalen. 3 måneder etter ble det arrangert idrettsstevne der, med hopp og løp.
Vinteridrett var imidlertid det som satte sitt preg på foreningas arbeid i de følgende år – og foreninga fikk mange medlemmer fra hele kommunen. Liland IF ble større og mer handlekraftig, men likevel var økonomien så dårlig at man hadde sløyfer som premier; Første premie var hvit, andre premie var blå, tredje premie var rød. De som fikk sløyfe for sine prestasjoner var imidlertid både stolt og fornøyd ved utdelinga på festen etterpå.
Den gamle LIF-hytta på Vetensletta
I 1927 ble det arrangert skøyteløp på Osvannet, og i 1933 ble det bygget ei skihytte på Veten (se bildet til høyre). Hytta ble et populært utfartssted for både unge og gamle. Der solgte vi kaffe og kaker. Det ble også arrangert skirenn for jenter og gutter ved hytta
På denne tiden ble det også startet med merkerenn på ski. Dette var et populært tiltak blant unge og gamle fra hele kommunen – og man fikk gull-, sølv- og bronsemerker etter hvor langt man gikk. Ved disse merkerennene steg interessen for skisport merkbart. Vi hadde også ofte skirenn og hopp i Bjørnlia, og i 1932 hadde Nils Melbøe bakkerekorden med et hopp på hele 32 meter. Bakkerekorden ble stående til 1937, da lærer Warmedal hoppet 37,5 meter – noe som sannsynligvis er bakkerekorden den dag i dag….
Til møter og festlige sammenkomster hadde LIF alltid en festkomité og en underholdningskomitè. Mange leste dikt og fortellinger, spesielt Mikal Susæg var en ettertraktet oppleser. Dette viser at også andre ting enn idrett fenget interessen.
Fra 1936 og utover hadde LIF en rekke saker gående, av disse kan nevnes bl.a. svømmestevner, livredningskurs, sykkelløp m.m. Alle disse tilstelningene var svært populære. Etter hvert startet også planlegging av bygging av ungdomshus på Høgda.
Fra Veten 1939. Med på bildet er: Stående fra venstre: Rolf Eikseth, Randulf Østnes, Helene Sørensen (gift Sandvik), Ingeborg Johnsen (gift Vestvik), Arne Eikseth, Mikal Susæg, Arne Sørensen og Nils Susæg. Foran fra venstre: Anne-Marie Andersen (gift Johansen), Ellen Eikseth (gift Hauge), Bodil Ravn (gift Munkvold) og Odd Sørensen.
På denne tida fikk man i stand det store turløpet Merskarrennet. Løpet var på 32 km, og gikk til Evenskjer. De som klarte denne utfordringa fikk Merskarmerket, og etter 3 års deltakelse fikk man diplom. Et år var det over 200 deltakere. Rennet ble holdt frem til krigsutbruddet, og ble senere gjenopptatt i 1946. Etter krigen dro imidlertid ungdommen bort på skoler og arbeid – og dette resulterte i at det ble vanskeligere å holde foreningsarbeidet i gang. Mange aktiviteter – deriblant Merskarrennet – døde hen.
Idrettsforeningas første tiltak etter krigen var Fredsmarsjen i 1945, som samlet 92 deltakere. I årene 46 – 49 ble det holdt en del idrettsaktiviteter, men hytta på Veten var borte, og ungdomshuset på Høgda svært nedslitt.
Fra 1949 til 1954 lå derfor foreningsarbeidet mest nede, men etter 1954 tiltok interessen igjen og foreninga ble igjen aktiv.