|
Kort tilbakeblikk over Liland Idrettsforening
Liland IF ble stiftet 25. mai 1924
av en del idrettsinteresserte gutter i alderen 10 - 18 år.
Formålet var å drive idrett blant barn og ungdom. Årskontingenten
var kr 1,- pr år.
Den første formannen het Fritjof
Pedersen, de øvrige styremedlemmene var Paul Agersborg, Johan Johnsen
Harr og Bjarne Melbøe
At idrettsforeninga hadde
pågangsmot viser lagets møtereferater. Allerede en halv måned
etter dannelsen ble det besluttet å kjøpe en fotball og planere ei
lita slette i Stengselsdalen. 3 måneder etter ble det arrangert
idrettsstevne der, med hopp og løp.
Vinteridrett var imidlertid det som
satte sitt preg på foreningas arbeid i de følgende år - og foreninga
fikk mange medlemmer fra hele kommunen. Liland IF ble større og
mer handlekraftig, men likevel var økonomien så dårlig at man hadde
sløyfer som premier; Første premie var hvit, andre premie var blå,
tredje premie var rød. De som fikk sløyfe for sine prestasjoner
var imidlertid både stolt og fornøyd ved utdelinga på festen etterpå.
I 1927 ble det arrangert skøyteløp på
Osvannet, og i 1933 ble det bygget ei skihytte på Veten (se bildet til
høyre). Hytta
ble et populært utfartssted for
både unge og gamle. Der solgte vi
kaffe og kaker. Det ble også arrangert skirenn for jenter og
gutter ved hytta .
Bilde fra Vetenhytta vinteren
1939. I lys jakke ser vi Helene Sørensen (gift Sandvik), i mørk
jakke Marianne Jakobsen (gift Ellingjord)
 På denne tiden ble det også startet med
merkerenn på ski. Dette var et populært tiltak blant unge og gamle
fra hele kommunen - og man fikk gull-, sølv- og bronsemerker etter hvor
langt man gikk. Ved disse merkerennene steg interessen for
skisport merkbart. Vi hadde også ofte skirenn og hopp i Bjørnlia,
og i 1932 hadde Nils Melbøe bakkerekorden med et hopp på hele 32 meter.
Bakkerekorden ble stående til 1937, da lærer Warmedal hoppet 37,5 meter
- noe som sannsynligvis er bakkerekorden den dag i dag....!
Bilde fra Veten 1939. Med på
bildet er: Stående fra venstre: Rolf Eikseth, Randulf Østnes, Helene
Sørensen (gift Sandvik), Ingeborg Johnsen (gift Vestvik), Arne Eikseth,
Mikal Susæg, Arne Sørensen og Nils Susæg. Foran fra venstre: Anne-Marie
Andersen (gift Johansen), Ellen Eikseth (gift Hauge), Bodil Ravn (gift
Munkvold) og Odd Sørensen
Til møter og festlige sammenkomster
hadde LIF alltid en festkomité og en underholdningskomitè. Mange
leste dikt og fortellinger, spesielt Mikal Susæg var en ettertraktet
oppleser. Dette viser at også andre ting enn idrett fenget
interessen.
Fra 1936 og utover hadde LIF en rekke
saker gående, av disse kan nevnes bl.a. svømmestevner, livredningskurs,
sykkelløp m.m. Alle disse tilstelningene var svært populære.
Etter hvert startet også planlegging av bygging av ungdomshus på
Høgda.
På denne tida fikk man i stand det
store turløpet Merskarrennet. Løpet var på 32 km, og gikk til
Evenskjer. De som klarte denne utfordringa fikk Merskarmerket, og
etter 3 års deltakelse fikk man diplom. Et år var det over 200 deltakere. Rennet
ble holdt frem til krigsutbruddet, og ble senere gjenopptatt i 1946.
Etter krigen dro imidlertid ungdommen bort på skoler og arbeid - og
dette resulterte i at det ble vanskeligere å holde foreningsarbeidet i
gang. Mange aktiviteter - deriblant Merskarrennet - døde hen.
Idrettsforeningas første tiltak etter
krigen var Fredsmarsjen i 1945, som samlet 92 deltakere. I årene
46 - 49 ble det holdt en del idrettsaktiviteter, men hytta på Veten var
borte, og ungdomshuset på Høgda svært nedslitt.
Fra 1949 til 1954 lå derfor
foreningsarbeidet mest nede, men etter 1954 tiltok interessen igjen og
foreninga ble igjen aktiv.
|
